Problemet med rusreformen

To forskere fra Folkehelseinstituttet, Jørgen Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen, har gått gjennom forskningen på området, og mener vi ikke kan utelukke at forslaget til rusreform vil føre til økt narkotikabruk. Derfor må vi forebygge mer. Men det legger ikke forslaget fra regjeringen opp til. 

Hovedproblemene med forslaget til rusreform er at vi mister gode virkemidler som holder unge mennesker unna narkotika: 

• Ungdom mister gode grunner til å si nei til narkotika fordi det ikke får noen reell konsekvens å bryte forbudet 
• Vi foreldre mister en viktig støtte fra storsamfunnet for å stoppe narkotikabruk 
• Politiet mister flere muligheter til å avdekke rusbruk  

I dag får ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika tilbud om ruskontrakt som en del av påtaleunnlatelse med vilkår, i stedet for prikk på rullebladet. Kontrakten innebærer tett oppfølging og støtte til å snu en uheldig utvikling. Målet er ikke å straffe, men at ungdommen skal få hjelp til å snu livet sitt i en positiv retning. Foreldre/foresatte får spille en aktiv del i denne prosessen. Ungdommer som er på ruskontrakt, har en god grunn til å si nei til videre bruk.  

Forslaget vil fjerne mange av de effektive tiltakene vi har i dag for å hjelpe ungdom ut av rus og kriminalitet. Når politiet ikke kan foreta ransakelser vil det også bli vanskeligere for politiet å finne ut hvor mye narkotika ungdommen bruker, og om han eller hun er en del av et kriminelt nettverk. Dette er informasjon som også er viktig for helseapparatet å ha. Dermed vil færre unge hjelpes inn i gode oppfølgingsløp. Politiets bekymringssamtaler og tilbud om ruskontrakt skal erstattes med en rådgivningssamtale i kommunen. Møtet skal bestå av informasjon om narkotika og generell fraråding av bruk. Deretter vil det være en frivillig kartlegging av bruk, og tilbud om eventuelle andre frivillige hjelpetiltak. 

Konsekvensen av Regjeringens forslag er at du som forelder/foresatt ikke skal ha rett til innsyn i hvilken oppfølging og helsehjelpen barnet ditt får om det blir tatt med narkotiske stoffer, dersom ungdommen er over 16 år. Du kan kobles av oppfølgingen etter én rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen din å bestemme hvor mye du skal få vite om det som skjer. Dersom ungdommen ikke møter opp til rådgivningssamtalen, foreslår regjerningen et gebyr og at barnevernet kan kobles på. Barnevernet har allerede i dag kapasitetsproblemer, og vil etter alt å dømme ha begrenset mulighet til å hjelpe flere enn dem som allerede får hjelp i dag. For personer over 18 år vil det ikke være noen reaksjoner ved manglende oppmøte, utover et gebyr.  

Dagens ruskontrakter vil bli helt frivillige. Mindreårige vil dermed kunne takke nei til oppfølging og hjelp, uten at voksensamfunnet kan gripe inn. Dette bekymrer foreldre, fagfolk og forebyggende politi over hele landet. Ungdom som eksperimenterer med narkotika, trenger at trygge voksne bryr seg – over tid. De trenger hjelp til å bryte ut av et negativt mønster som de kanskje ikke selv ser at bærer galt av sted.  

Ungdommen kan ikke overlates til seg selv. Det er et ansvar hele storsamfunnet må ta. Derfor sier vi nei til forslaget til rusreform, og ønsker å styrke dagens oppfølging for å hjelpe ungdommer ut av rusbruk